Hvorfor jeg ikke har vært sykmeldt en dag som kreftsyk.

img_4964

Jeg snakket nylig med sykehuset:

– Hei, det e Linda Persen som ringer. Æ sku gjerne flytta på en CT undersøkelse. 

– Oj. 

– Ja, æ e på turné da. Går det fint? Æ e tilbake fra 3.november og da kan æ uansett når. 

Du kan få time den 18.oktober. Men du får ikke konsultasjon da før du er tilbake. 

Det gjør ingenting. Æ trur æ e frisk æ! 

Ja…

Ja frisk til det motsatte er bevisst (jeg ler). 

Noen ganger blir vi litt satt ut når mennesker oppfører seg annerledes enn det vi kan forvente. Hva forventes av en med uhelbredelig kreft? Jo – det skal jeg fortelle: du skal være syk, hvert fall ikke jobbe, du skal gå med hodet i bakken, alle skal synes synd på deg, du skal ha frykt – masse frykt! For det kan hende du dør, eller mest sannsynlig så gjør du det med uhelbredelig kreft – ja du har til og med fått det skriftlig levert, så da er vel det sannheten?

Det du sender ut får du tilbake – tror jeg!

Jeg tror mennesker som har en passion, en lidenskap for noe – for en jobb, blir friskere av å jobbe selv med en diagnose, ja selvfølgelig utfra egne forutsetninger. Jeg ble ikke syk av cellegift, så jeg valgte og ikke legge meg ned, men heller jobbe…. et for meg viktig valg. Det ga fuel til mitt liv, det å inspirere og hjelpe andre.

Så lenge du tar vare på deg selv – pay yourself first, er det ingen fare. Enormt mange eksempler kan vi finne på dette – de som digger jobben sin, når de opplever noe møkk, samme hva, så klarer de å komme seg tilbake i jobb.

Jeg mener ikke at alle mennesker skal jobbe når de er syke. Vi må alle kjenne på hva som er rett for oss. For meg var det helt naturlig å fortsette jobben min, for meg ga det håp, det ga livsgnist, ja jeg var mer redd NAV enn kreften nesten en stund.. Jeg har mye energi, mye å dele – så å legge seg under dyna, not for me. Mitt valg. Mitt liv.

skjermbilde-2016-09-30-kl-13-54-43

Hehe, men jeg hadde da litt kontakt med NAV: http://bodonu.no/kreftsyke-linda-hyller-nav . Det handler om våre holdninger til livet og det som møter oss.

«Grunner for å leve» er noe av det som ramses opp som en årsak til å være kreftfri. Min jobb er en lidenskap, en mission jeg er på – derfor jobber jeg. Om jeg hadde kjent meg dårlig, da hadde jeg tatt meg fri. Om jeg hadde hatet jobben min kan jeg garantere at jeg helt sikkert hadde vært i NAV-systemet nå, ja for som uhelbredelig kreftsyk så har jeg en plass der.

Men jeg har valgt å være frisk. Noe resultatene har vist at det er jeg pr nå. Hva skal jeg da, vente på at jeg blir syk igjen? Sette livet på vent? Sorry, det funker ikke – timene og dagene går, du kan ikke sette noe på vent. Lev. Nå. Hver dag. Ta valget. Jeg digger mitt liv og jeg skaper det gode liv.

Nå skal jeg snart på turné – der skal jeg holde mitt råeste foredrag noensinne – det er slutt på småhint, nå er det klar tale. Kanskje vi sees? Du kan finne oss her: https://www.facebook.com/sparkontour/ Jeg reiser med to fanastiske menn, sammen er vi dynamitt! Adrian Lund – nå om dagen kan du se han på 71 g nord, syklet Norge på langs, har tourettes syndrom, mener alt er mulig – helt amazing! Benjamin Vangen er PT og refleksolog, dette er mannen som har hjulpet meg med enormt mye på min vei, lidenskapelig opptatt av trening og helhetlig tenkning rundt folkehelsen, enorm kompetanse – når Benjamin snakker er det bare å lytte! Gleder meg så enormt til dette samarbeidet :)

pst – i kveld kl 20 legger vi ut rabatterte billetter, så heng på om du vil være med på en fantastisk kveld med oss tre! Da er det fredag og tacotid, besøk av min bestevenninne Inger Lise og fine fine Henrik som jeg er gumor til. Ser utover sjøen og tenker – dette livet er verdt å leve! God fredag til deg kjære leser… gohilsen fra meg

 

Leave A Response

* Denotes Required Field